Når jeg finner mat som er nytt for meg, begynner jeg å grave. Jeg leser det jeg kan komme over, søker på nett og leter i bøker. Alt for å lære mer – både tilberedning, konservering og beste måten å oppbevare de fersk.
Jeg fikk litt hjelp på veien denne gang via mange innlegg på diverse matsider på facebook. Til tider er det ergelig at våren kommer sent, men også veldig bra – jeg får rikelig med tid til å se hvilke godsaker som lages lengre sør i vårt langstrakte land. Masse inspirasjon å hente.
Jeg er også aktiv på Instagram. På posten min om strutseving tikket det inn en kommentar fra Canada – det var et firma som sanket og leverte strutseving til supermarkeder der borte. Deres side var stappet med oppskrifter, tips og triks – veldig spennende!
Sjekk ut nettsiden deres her https://foragegirl.com/en/ Oppskriften på sitronpasta med strutseving kan varmt anbefales! Det er iallfall det første jeg skal lage når sesongen starter.
Visste du at strutseving under optimale forhold, kan vokse 10-15 cm i døgnet? Det er ganske rått! Da er det lett å forstå at sesongen er kort og heftig.
Etter min første sanketur i fjor skulle strutsevingene tas vare på. Jeg satte meg ute på verandaen og la fangsten i iskaldt vann. Skiftet vann flere ganger og satt igjen med rene, små felehoder.
Ser da at endene, der jeg hadde kuttet var blitt brune. Smått ergerlig satte jeg i gang og kuttet bort det brune – stilken ble da kortere – la de i vann – de ble brune igjen!
Hva var dette? Oksiderer de på samme måte som et eple i snittflaten? I såfall måtte det vel gå an å gjøre det samme som når jeg skreller epler? Tilsette vitamin C eller rett og slett sitronsaft. Dette måtte testes.
Fylte en skål med vann, tilsatte noen dråper sitronsaft og kuttet noen strutseving på nytt og slapp de opp i skåla. De ble ikke brune! Det fungerte. Lykke! Ikke at det er noen stor krise med brune ender, men det ser unektelig mer appetittelig ut når de er friske og skarpt grønne.
Testet også ut to måter å fryse de ned på. Den klassiske der strutsevingene ble forvellet før frysing, og noen havnet i fryseren helt rå. Måtte teste det ut, da en av sidene jeg var innom mente at det kunne ha sine fordeler å fryse de ned helt rå, da konsistensen ble bedre på disse etter koking.
Både rå og forvellede strutseving ble vacuumpakket før innfrysing. Etter en uke i fryseren var tiden inne for å ta opp et par pakker og sjekke ut om det var noen forskjell.
Jeg åpnet pakkene og la de i en skål til opptining, det gikk bare noen få minutter før ting begynte å skje. Noe som fortalte meg at den ene metoden var definitivt bedre enn den andre – iallfall rent estetisk. De rå strutsevingene oksiderte, ikke bare i endene, men hele strutsevingen. Den som var forvellet, endret ikke farge.
Jeg prøvde å tine en pakke rå strutseving i vacuum, for å se om det kunne forhindre oksidering. Det så bra ut helt til jeg åpnet pakken, da ble de umiddelbart brune. Det funket ganske bra å putte frosne rett i kokende vann.
Enn konsistensen, var det noen forskjell? Ja, de som var forvellet var litt seigere. Forskjellen er nok kun merkbar om du gjør som meg og spiser de samtidig for å sjekke.
Mitt valg er helt klart etter flere runder med testing i vinter – forvelling er absolutt å anbefale – brune strutseving ser ikke godt ut!
Men de smaker det samme…
Her finner du innlegget jeg skrev i fjor om samme planten https://jakobines.com/?s=strutseving
Comments
Hei! Jeg skriver en oppgave på universitetet om bruk av ville vekster i mat og medisin med bakgrunn av pedagogiske studier. Ovenfor og i det tidligere innlegget svarer du godt på de fleste spørsmålene oppgaven stiller, men jeg lurer på når omtrent planten ble høstet. Er det en spesiell måned du anbefaler, eller er det x-antall dager med snøsmelt før sankingen kan starte?
Strutseving har dukket opp for meg som en svært spennende plante, og du NIBIO har inspirert meg til å prøve å bruke planten i flere retter som er vanlige i husholdningen 😀
Mvh,
OES
Author
Strutseving er spennende! Jeg starter letingen når snøsmeltinga er godt i gang. Det er vanskelig å tidfeste, for våren svaier veldig her nord.
Når elver og bekker er åpne og snøen har trukket seg litt tilbake fra elvebredden, kan det være greit å ta seg en tur ut å ta en titt.
Det er store variasjoner på sesong, du må rett og slett bare følge med.
Lykke til!😊