En helt perfekt nymoden multe – vakkert ikke sant?
Multa du ser på hovedbildet var hard kart når jeg kom på øya, hamsen satt godt rundt bæret. Noen få timer senere hadde dette skjedd – helt klar til å plukkes. Ja, jeg er sikker på at det er det samme multebæret, for jeg hadde base like ved og denne så jeg på når jeg satt ned og tok pauser. Er egentlig lettere småirritert for at jeg ikke tok bilder underveis, for det er ganske utrolig at det kan gå så fort!
Sola og varmen som var her ute sist lørdag satte i gang bråmodning. Enkelte bær var glovarme når jeg tok i de, nesten så man kunne tro de stod og kokte på myra. Bestemor fortalte at det noen ganger kunne være slik – man kunne nesten stå og se på at bæra modnet.
For Bestemor var turene til Store Tamsøy årets høydepunkt. Et eventyr, men også blodslit, som hun deltok på i mange, mange år. Det var plukking på part – noe bær fikk hun selv og noe gikk til eieren av øya.
De sesongene det var ekstra mye bær, kom hun hjem og strålte: “tænk, det va så mye bær i år at æ kunne vælle!” Dette betød at hun kunne gå forbi bær hun ikke syntes holdt mål. Hun var svært nøye når hun plukket, det var ikke alle modne bær som fikk bli med. Det skulle være en bestemt størrelse, de største vokser inni kratt og ris, gjerne litt utilgjengelig. Det var disse Bestemor helst jaktet på, bær som var digre som jordbær, nymoden og rød.
Det ble sagt at hun sanket så mye som 250 kg en sesong. Det tallet har jeg forøvrig ikke fra Bestemor, hun snakket ikke om sånt. Hun sanket i all slags vær, nordaust kuling med regn stanset ikke henne. Det var bare å hyre seg og komme seg ut. Gjemme bøtta under kroppen når hun sanket så den ikke ble fylt med regnvann.
På sine gamle dager når hun ikke lengre kom seg til øya, fikk hun allikevel nyte tamsøybær, Kari Bull sørget for det. Etter endt sesong på øya, stakk hun innom Bestemor med 1 kg. Det var stor stas!
Mitt besøk gikk til ei anna øy i helga. Det er noe eget med øybæra – størrelse, farge og saftmengde er helt unikt. Jeg synes den smaker annerledes også. Kan det være at bæra får litt sjøsprøyt? Egentlig spiller det ingen rolle, nydelig er den.
Tenk å komme over ei myr der multekarten står så tett at du er redd for å trå feil, når du balanserer deg inn for å finne den ene modne bæra, blandt mange knall røde kart. Eller finne ei myr med så mye moden bær at du kan sette deg ned og plukke. Av og til går det litt sport i det: hvor mange bær kan jeg plukke på et “bøy”. Ja, jeg teller!
Pass på hvor du setter føttene! 
Middagstid i bærmarka.
Været var strålende så det ble sen kveld før jeg dro hjem. De siste bærene var tunge å få oppi spannet. Føttene ville liksom ikke være med og korsryggen sved. Når du finner nydelige bær på slutten av dagen og det eneste du klarer å tenke er om du klarer å reise deg opp om du velger å plukke de? Da er det på tide å ta kveld!
Det var kveldsmaten sin det. 
Dagen etter våknet jeg til dette. Det skifter fort her ute ved kysten.
Har laget en ostekake i kveld, med mjødurt og geitrams i – om den blir som forventet, kommer det oppskrift om et par dager.
Jeg har også redigert oppskriftene litt på “Sommerfryd” og “Geitramssaft”. Ta en titt – det er ikke store greiene, men det utgjorde stor forskjell på smak!
