Når du klipper høyt gress, kan du av og til kjenne lukten av nyslått høy – jeg kjenner den ikke når plenen klippes hjemme, men derimot når gressbakken klippes her på hytta. Lukta som slår imot meg da er kumarin.
Det er mye kumarin i både Marigras og Gulaks. Før i tida var begge sortene mye brukt. Gress og strå ble hengt opp i bunter for å gi god lukt inne. Gjorde du deg flid, så lagde du små, søte fletter som var dekorative i tillegg til at de gjorde nytte. Noen la også små fletter av strå innimellom sengetøyet for å gi godlukt. Kumarinlukten blir kraftigere når gresset/strået tørker og kan vare i mange år.
Jeg fikk ei flette med Marigras i gave for to år siden og den avgir fortsatt mye lukt på stueloftet. Ble faktisk kjempeglad når jeg fant ut at dette fantes her, rett utenfor døra mi.
Nå viser det seg at det er Gulaks vi har her, men det er samme lukta.
Jeg måtte selvfølgelig prøve å lage ei flette av Gulaks:
Gulaks. 
Samler stråene fint, før fletting begynner. 
Gress surres rundt for å feste stråene sammen. Nål brukes for å feste. 
Bestemors gamle grytelodd kommer godt med for å holde fletta på plass når det jobbes. 
Fiks ferdig, klar til tørking!
Enkelte sier at de kjenner igjen lukta fra barndommen og blir svært forbauset når de skjønner at det er gresset som gir lukten. De har trodd det har vært noe slags vaskemiddel eller liknenede.
Hvorfor i alle dager blander jeg gress, strå og høy inn i spiselige, ville vekster? Jo – for dette er kraftige smaker som jeg har tenkt å utforske nærmere. I bøkene jeg har, er gresset mest brukt til å smaksette brennevin. i Polen produseres en vodka som selges med et strå inni flasken. Det er nettopp Gulaks som er smakstilsettningen der.
Jeg måtte jo prøve – min egen stråvodka:
