Den lengste våren jeg kan minnes. Men jeg må le – for når minner popper opp på Facebook, ser jeg at det var akkurat det samme i fjor.
Jeg får dytte ansvaret for det på dere lengre sør i landet – jeg følger jo med på hva dere styrer med der nede og blir helt dårlig. Ser med blanke øyne på hva dere finner når hagen min ligger under halvannen meter med sne – da siger leppa nedover, skal jeg si dere. Hengleppa forårsaker nesten hjemmeulykke her!
Kurs i regi av sopp-og nyttevekstforeninga gjorde ikke saken bedre. Hver fredag ble vi oppfordret til å legge ut bilde av vår pensumsalat. Hrmff – nesten, men bare nesten la jeg ut et bilde av min pensumsalat våredition: is, snø, bjørkekvister og grus. Når eksamen var fire uker unna måtte jeg melde pass. De pensumartene vi har her oppe, ligger under en meter med snø – jeg spurte pent – kan jeg få ta eksamen til neste år?
Da skal sutringa være overstått..
18. mai satte jeg kursen sørover – eldste bestemorgutten skulle konfirmeres. Finfine dager med finfine folk!
Kolonihagen Frogner ble også besøkt, obligatorisk om man har et sankehjerte. Jørgen Ravneberg er kjøkkensjef der – han forfatteren av Sankeboka vet du. Vi var fire personer, spiste alle sammen 5 retter – anbefales!
Kombinerte reisen med mange turer i skog og mark, her skulle pensumarter finnes. Noe fant jeg på egen hånd med god hjelp av mamma. Sofie Railo i Oslo og Omegn Sopp- og Nyttevekstforening var så grei å ta meg med på guidet tur på Fornebu. På forhånd hadde jeg satt merker med alle plantene jeg aldri hadde sett i levende live – det ble noenogseksti det! Etter endt guiding kunne jeg plukke ut ca 30. Strålende fornøyd! Tusen takk Sofie <3
Vel hjemme hadde mye skjedd – sol og varme hadde fått naturen til å gi skikkelig gass her oppe. Bjørka var sprunget ut, likeså med rogna – jeg holdt tilbake et lite hulk. Ingen rogneskudd å sanke – ingen bjørkeskudd å sanke. Ristet det av meg og hoppet i bilen.
Full fart til strutsevingplassen min – yess – noe var kommet for langt til å plukkes, men det var fortsatt mye å finne. Lykkelig dro jeg hjem med både strutseving og mjødurtskudd i kurven. NÅ var sesongen startet!
Jeg speedet opp, plottet inn på kalenderen hva som skulle sankes inn i tiden som kom. En bankett i midten av juli får hovedfokuset først. Tredje året at de kombinerer kjøtt og fisk med viltvoksende grønnsaker, urter og blomster.
Så ble det brå stopp. Uventet, alvorlig sykdom i nær familie. Alt stopper liksom opp, man klarer ikke å fokusere på annet. Sjokk, frykt, glede, sorg, redsel og håp igjen. Tiden går, ting stabiliserer seg og livet må på ett eller annet vis gå videre. Nå har vi håp.
Denne siste uka har jeg klart å komme meg ut å sanke litt igjen. Stillheten i skogen, på fjellet og i fjæra gjør det lett å sortere tanker. Slippe litt følelser løs når ingen ser…
Nå er det brått blitt sommer. I dag! Det ser jammen meg ut til at vi skal få ha sommer hele uka! Ikke en sånn sommer som forsvinner om jeg stikker inn en tur, men den skal vare i mange dager! Juhuu – det skal nytes! I kveld har jeg vært ute i shorts kl 22 – det er ikke hvert år vi kan gjøre det her oppe!
Dere som bor i sør skulle absolutt vært her oppe og sett oss, når sola titter fram etter en lang periode med nordaustkuling og regn/snø. Det myldrer av alt som kan krype og gå, uterestaurantene er fulle av smilende mennesker. Ungene bader – selv om det kanskje er en liten iskant på Breidablikkvannet – blåfrosne kommer de hjem – lykkelig – vi har bada! Kan vi ta is? Så varmer de seg i badstua, men isen renner ned over blåfrosne knoker – sommer i nord.
Psst. nå plukker jeg granskudd – det kommer oppskrift om en dag eller to – granskuddsirup på to måter. Gled deg, den ene tror jeg ikke du har prøvd før.
