Har laget te på tørkede blader, bær og bærpulver mange ganger. Når høstmørket kommer, er det deilig med levende lys og en kopp hjemmelaget te.
Noen ganger er det mye smak, andre ganger mindre. Jeg har undret meg over dette, for jeg bruker samme teknikken – tørking – men det varierer veldig hvor mye smak jeg får ut av de ulike bladene, bare ved å la de trekke i varmt vann.
Mjødurt og kvann er planter som ikke smaker så mye når det tillages på den måten. Når jeg har laget te med disse har jeg endt opp med å tilsette andre planter/bær for mere smak. Litt ergelig for begge disse lukter MYE når de er ferske.
Såå var jeg rundt på det store internett og letet etter annen info i planteverden og snublet innom denne siden. http://www.skogveven.no/userfiles/files/PDF/larerseksjon/7%20fra_skog_til_matfat/Oppskrifter-%20mat%20fra%20skogen_hefte.pdf
Det de skriver om her er helt nytt for meg og sabla spennende! De omtaler en «svetteprosess». Bladene legges i et glass med lokk, settes oppi en kjele med vann og småkoker i minimum 30 min. Dette skal trekke smaksstoffene til utsiden av bladene, slik at de lettere slipper smak i varm væske. Etter endt «svetting» skal de tørkes.
Geitramsblader har faktisk vært brukt til å blande ut svart te, du kan lese mer om det på urtekilden http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/epil_ang.htm
Med dette i bakhodet er jeg veldig spent på både smak og farge når bladene er ferdig tørket.
Dette må jo bare prøves ut. Geitrams – og mjødurtblader puttes oppi og lokket settes på.
Geitrams øverst, mjødurt nederst. 
Plukket av bladene og la de i hvert sitt glass.
Satte glassene med lokk på i en kjele med vann. Kokte opp og lot det stå og småkoke i 45 min. Innholdet forandret farge fra klar grønn til olivengrønn når bladene ble varmet opp.
Spredte bladene utover ei rist som jeg deretter satte i urtetørkeren. Stilte den inn på 40 grader, en time senere var de tørre.
“Svetting” pågår, bladene er blitt olivengrønne. Glassene er kun lagt ned for bildet, de står underveis i prossessen. 
Svette mjødurtblader klar til tørking. 
Geitramsblader klar til tørking. 
Tørkede geitramsblader. 
Tørkede mjødurtblader.
Når bladene stod til tørk brukte jeg tiden på nett og ramlet innom en annen teknikk – gjæring – hmmm, når jeg allerede var igang hvorfor ikke? Oversettelsen var ikke av den beste, men av det jeg forstod, så det overkommelig ut og jeg kunne sette i gang med en gang!
Når jeg skulle finne nettsiden igjen og legge link hit, finner jeg den ikke. Lagre det hadde kanskje vært lurt?! Men jeg fant Bentes fermentering: https://fermentering.com/blogg/2017/8/27/geitrams-kan-bli-til-den-nydeligste-te
Hun gjør det på en annen måte enn det jeg viser her, men Bentes måte å gjøre det på skal helt klart prøves ut!
I dag fant jeg dette innlegget, skrevet av Bentes fermentering ett år senere. Anbefalt lesing! https://fermentering.com/blogg/2018/6/18/geitrams-en-verdifull-plante
Jeg kjørte blader av både geitrams og mjødurt i hurtighakkeren og la de på en tallerken med press oppå. Dette skulle stå i 6-8 timer i en temperatur på ca 23-27 grader. Etter 7 timer spredte jeg massen utover to silikonark og la de i mattørkeren, 40 grader i to timer. Stekeovn på varmluft fungerer like bra, husk å ha ovnsdør på gløtt.
Geitramsblader etter en runde i hurtighakker. 
Bladene ligger press på benken i 7 timer 
Klar til tørking. 
Gjæret mjødurt ferdig tørket.
Så var det tid for smaking. Jeg var fryktelig spent på om det ville være mer smak på dette enn det jeg hadde gjort før. Jeg tilberedte alle typene med samme mengde teblader og vann, lot det trekke i 10 min.
Foran til venstre, gjærede geitramsblader, foran til høyre: gjærede mjødurtblader.
Dette blir jeg å lage mer av – garantert. Det smakte te! Ikke geitrams, ikke mjødurt, men sort te. Om jeg skal sammenligne med noen tesorter, vil jeg si lipton kanskje? Geitrams var mildere i smaken enn mjødurt. Om du ser på bildet over så er det ulike farger. De gjenspeiler smaken – jo mørkere farge – jo kraftigere smak.
Jeg tenkte på Bestefar i samme øyeblikk som jeg kjente smaken, og lipton var liksom vår te når jeg var ei lita jente.
Har i høst/vinter drukket mye geitramste, den som er fermentert/gjæret. Jeg lar de trekke sammen med en liten bit limeskall og tilsetter litt honning. Kan anbefales på det varmeste!
Håper du blir inspirert til å prøve.
Comments
Jeg prøvde også svetting av geitramsblader, men synes ikke det ble så mye smak. Fermentering er den beste måten å gjøre det på tenker jeg.
Author
Enig i at det ble lite smak. Men den teknikken fikk meg til å utforske videre, for man kan kjenne tesmak helt tydelig, selv om den ikke er kraftig