Repvåg har vilt, vakkert og åpent landskap. Men granskudd, det er det ikke mye av her.
I fjor på denne tida fartet jeg rundt som en gal på jakt etter de lysegrønne nye tilskuddene på grantrærne. Jeg hadde lest mye om alt det gode man kunne lage og hadde så lyst å prøve.
Var sågar en natt sammen med barnebarnet på 11 år og jaktet på hager med grantrær i, der man kanskje kunne ringe på dagen etter, for å høre om vi kunne få plukke litt.
Den aktiviteten stanset brått da barnebarnet sier: «Du Bæstemor, tror du det er noen som ser oss og skriver ned bilnummeret vårt nå? Du vet at det bare er tyver som farter rundt i boligfelt på denne måten, midt på natta?? Og vi har i tillegg en varebil?!» Rød på ørene satte jeg snuten hjemover. Det hører med til historien at vi hadde vært ute i nydelig midnattsol og lett etter Chaga, derfor var vi ute og fartet så sent.
Men i år skulle det lykkes! Merethe, venninna mi som er sånn ca like gal som meg med ville vekster, hadde sjekket litt opp og tatt noen tlf. Fått tips om hvor vi kunne finne noe, ikke så altfor langt fra Repvåg.
Det med avstand og hva som er langt å kjøre er relativt her oppe. Så når jeg skriver ikke så langt, betyr det faktisk 6-7 mil – en vei…
Etter en liten sankthansfeiring på ungdomshuset, dro vi avgårde sånn rundt kl 21, med stødig og tålmodig privatsjåfør. Ferden gikk innover, langs Porsangerfjorden.
Smørfjord passeres 
Beste skoene, erstatter støvler faktisk. 
Bakseterytter er jeg i kveld.
Smørfjord, Olderfjord, Kistrand og Billefjord passeres. Plutselig var trærne der. De stod ikke i en hage, men ute i det fri! Lykke! Der fant vi gull. Se selv:
Vi plukket ikke så mye i natt, for de fleste skuddene var veldig små. Må dra tilbake en annen dag. Mine er puttet på et glass sammen med sukker. Skal prøve granskuddsukker på jordbær. Gleder meg.
