Innlegget er redigert, har satt teksten under bildene der det er viktig å kunne studere kjennetegnene.
Denne bregnen har jeg bare funnet et par ganger tidligere. Det har vært altfor sent for sanking. Denne skal sankes når den har sammenkrøllet hode og er 5-10 cm høy.
I år fant jeg et større område. Var ute på en sjekk for å se hva som var begynt å spire og gro. Trampet nesten ned de første vakkerskattene, for de hadde bare såvidt begynt å strekke seg mot dagslyset. Den skarpe, grønne fargen fikk meg til å stoppe for å sjekke. På nært hold så det nesten ut som knall grønne sneglehus. Kunne det være? Nehei? Eller?
Dette er en del av pensum i kurset jeg tar om ville nyttevekster i norge. Der har jeg lært at disse skal ha brunsvarte, sporebærende blad fra i fjor som står rakt opp midt i tua. Det skal være et av de sikreste tegnene på at det er strutseving i området. Jeg tittet rundt og kunne først ikke se noe.
Dette terrenget er et område der det legger seg mye snø om vinteren, så det skal jammen godt gjøres om disse sporebærerne klarer å stå imot den snømengden uten å trykkes ned. Men så fikk jeg øye på noe jeg ikke hadde sett før ved siden av en bjørk. Stimet bort for å sjekke – jo – det måtte da være det?!
Mobildekninga var tilstede, så telefonen ble tatt opp og jeg gjorde et søk – jeg hadde funnet en stk sporebærer til strutseving! Jeg så meg rundt og fant faktisk mange slike, de aller fleste lå presset ned i kliss våt skogbunn, men var fortsatt lett gjenkjennelig.
Det kriblet i hele meg! Den følelsen som nå strømmet gjennom kroppen min kan ikke beskrives, den må oppleves. Helt alene i skogen ropte jeg høyt. De skal visstnok ikke være helt enkelt å finne disse her nord.
Dette er den eneste spiselige bregnen vi har og den regnes for å være en av de tidligste grønnsakplantene som kommer om våren. Det sies at den skal smaker som asparges, skal være lik den i konsistens også.
Nå har jeg funnet et område der jeg kan sanke litt mer enn bare en smak. Må bare sørge for at jeg ikke tar for mye. For å sikre gjenvekst, er det anbefalt at man kun tar 1/3 av planten. Om det står 6 stk strutseving i en klynge, skal bare to bli med i kurven.
I området der jeg fant strutseving, fant jeg flere andre typer bregner. Om du spør hva, blir jeg svar skyldig – det viktige her er at jeg klarer å skille strutseving fra de andre.
Det var litt spennede å finne flere typer, for det gav meg noe å sammenligne med. Jeg fikk noen gode bilder, så jeg tror det skal være rimelig greit å se forskjellen. Bildene er nummerert i dette innlegget, med tekst under, slik at det skal være lettere å studere bildene.
Bilde nr 2: Strutseving som er kommet litt lengre. Du ser noe av skjell-laget som dekker hodet når den kommer opp. Her ser du tydelig hvorfor den kalles fiddlehead (felehode) på engelsk.
Bilde nr 3: Strutseving, legg merke til formen på stilken.
Bilde nr 4: Sporebærende blad fra i fjor.
Bilde nr 5: Sporebærende blader fra i fjor som har klart å stå imot trøkket fra store mengder med snø.
Bilde nr 6: Nærbilde av sporebærende blad fra i fjor, dette fant jeg liggende på bakken, fuktig, men allikevel lett gjenkjennelig
På bildene over ser du de typiske tegnene som jeg har lært at man skal se etter, når man leter etter strutseving. Om noe mangler, så må det være et bilde som viser skjellaget som dekker sneglehuset helt. Stilken er helt glatt og fargen skiller seg tydelig ut fra de andre bregnene jeg fant. Stilken har u-form, kan minne om en selleristang i fasong kanskje.
På de neste bildene viser jeg et par eksempler på bregner som ligner. Det kan være lett og forveksle, da de er svært like i den første vekstfasen. Men noen klare forskjeller er det.
Bilde nr 2: Stilken er rund, ikke buet u-form, som strutseving skal ha.
Bilde nr 3: Annen type bregne, skjellag her også på stilken.
Bilde nr 4: Denne bregnen mangler også den typiske formen, dette er ikke strutseving.
Strutseving skal ikke ha skjellag på stilken, men på de små eksemplarene syntes jeg det var vanskelig å se om det tilhørte “hodet” eller var en del av stilken. De eksemplarene som var litt større i samme klynge, hjalp meg til å bli sikker på at det var strutseving. Dersom alle var like små, lot jeg de stå! Man skal være sikker.
De andre bregnene har sporehus bak på bladene, det har ikke strutseving. Det kan være vanskelig å se når de er krøllet sammen, men det er mulig. Jeg var heldig og fikk et bilde der du ser det tydelig.
På bildene under har jeg lagt strutseving ved siden av en annen bregne. Ser du forskjellen? Det litt gufne her var at fasongen på stilken var ganske lik, selv om det var to ulike bregner. Det er derfor viktig at alle kjennetegnene er tilstede og at du er sikker, før noen blir med deg hjem. Vi har bregnearter som er giftige i norge.
Artsorakelet foreslår skogburkne på bregnen til venstre, den til høyre er strutseving.
Bilde 2: Denne var litt guffen. Samme planter som avbildet ved siden av, snittflaten er svært lik, her kan man lett ta feil om man bare ser på formen.
Noen eksemplarer ble selvfølgelig med meg hjem. Hva nå?
Youtube er en fin plass! Jeg brukte engelsk søkeord og fikk opp mange måter å gjøre det på. I USA og Canada er dette en veldig populær vårgrønnsak, du kan til og med kjøpe den på supermarkeder der borte.
Et par ting var felles for alle filmsnuttene: Skyll de godt i iskaldt vann, få bort det som måtte være av brune skjell eller brunt belegg. Kok opp vann, la de småkoke i 10 minutter, deretter rett over i iskaldt vann. Kokinga er viktig, ellers kan du få vondt i magen.
Se mer info hos urtekilden https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/matt_str.htm
Når de er kokt ferdig kan du gjøre det du måtte ønske. Da de skal minne om asparges på smak og ha samme bruksområder, bestemte jeg meg for å prøve med bacon, hvitløk og parmesan. Dette er smaker jeg liker sammen med asparges. Lime/sitron dropper jeg denne gang.
Serveres på godt brød, toppet med parmesan.
Bor du i samme område som meg, helt lengst nord – ta deg en tur ut og let. De spretter i været i disse dager. Mine strutseving fant jeg på veldig fuktig skogbunn, omkranset av bjørk og or. For oss som er i nærheten av Skaidi, kan dèt være en fin plass å starte.
Lykke til!
